Boka tar for seg mellomkrigstidas ideer om å skape en ny norsk kunstmusikk. Unge norske komponister ønsket å bevege seg bort fra det romantiske og nasjonalromantiske stilidealet og finne nye uttrykksmåter. Gjennom analyser av utvalgte verker av de sentrale komponistene Eivind Groven, Bjarne Brustad og Klaus Egge viser forfatteren hvordan dette kommer til uttrykk i en forening av elementer fra norsk folkemusikk og nyere komposisjonsteknikker. Har litteraturliste og navneregister.