I de Bernske alper, under det sveitsiske mesterskapet i kiting på Thuner Zee, vaklet for noen år siden en mager og avkreftet mann ut av alpeskogen. Han var så forkommen at han ikke enset deltagerne som la de blafrende skjermene sine ned og kom løpende over isen for å hjelpe ham. Han fortsatte å gå, og måtte legges ned med makt. Mannen var hulkinnet og hadde grå skjeggvekst, grått hår, og i det gule og vansirede ansiktet virret to rennende øyne rundt, uten å finne feste. Han kunne være i midten av tredveårene, eller eldre. Det eneste han ville si, var navnet sitt, men hva navnet egentlig var, eller på hvilket språk han sa det, skjønte ikke de omkringstående.
