Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.
Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.
Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?
Gjennom å legge fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen, åpner Gaute Heivoll på mesterlig vis for galskapen i et hvert menneskes liv. For hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Før man selv står i fare for å ødelegge alt?
Før jeg brenner ned er en usedvanlig historie, og sjeldent rystende roman, om flammene i ens eget liv. Gaute Heivoll (f. 1978) har et rikt forfatterskap bak seg. Han har skrevet romaner, noveller, dikt og barnebøker, og mottok blant annet Sørlandets litteraturpris 2008 for romanen Himmelarkivet, en roman som Edvard Hoem karakteriserte som et "storslagent litterært arbeid". Allerede etter hans andre utgivelse hevdet Lars Saabye Christensen at han var "en betydelig stemme i den unge samtidslitteraturen", og Hans Herbjørnsrud har utpekt Heivoll som sin favoritt blant den unge generasjonen av forfattere. Med Før jeg brenner ned vant Gaute Heivoll Brageprisen i 2010.
