I løpet av en åtteårsperiode utga Hamsun tre samlinger med hovedsakelig skjønnlitterær kortprosa . Siesta (1897), Krattskog (1903) og Stridende liv (1905). Bøkene hadde undertitler som «Skisser», «Historier» og «Skildringer». Novelletermen ble ikke benyttet. I ettertid har det likevel vært vanlig å omtale disse verkene som novellesamlinger. Hamsun mente kanskje at «novelle» ikke var en dekkende betegnelse for den litterære variasjonsbredde han her fremviste? Her finnes alt fra jeg-nære, selvbiografiske tekster til mer tradisjonelle, episke fiksjonsberetninger. Den psykologiske dybdeboring mangler ikke, ei heller det humørfylte og småpussige.
Denne utgaven av Stridende liv er basert på Samlede verker 1.27 (2007.2009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.
