«Fantasibunad» som det den gang ble kallt var min første festdrakt som barn. Jeg fikk begynne i Tønsberg leikarring som 5–6-åring i fordi min storesøster gikk der. Husker jeg følte meg så fin i drakten, og alle fortalte meg også det, selvfølgelig.

Senere ble det flere festdrakter frem til konfirmasjonsalderen, da jeg fikk Vestfoldbunad, sydd av mor og meg. En stor dag, da jeg som sistemann i familien fikk bunad. Bunaden ble som festdrakten brukt til alle høytids- og åremålsdager og andre selskapeligheter. Det var aldri noe problem med hva vi skulle ha på oss, vi hadde jo bunaden. Slik er det fremdeles, bunaden brukes flittig, julaften, 17.mai og andre store dager. Det var nok i denne sammenheng at interessen for folkedrakter og folkekunst ble vekket. Senere ble medlemskap i husflidslag en selvfølge, noe som også resulterte i at jeg ble med i Asker Husflidslags bunadskomité og utarbeidet Askers guttebunad for endel år tilbake. Dette arbeidet var spennende og lærerikt, noe som gjorde at interessen for barnefestklær fikk ny næring.

I dag finnes det så mange flotte stoffer og bånd at det bare er å boltre seg i alt sammen. Spennende å sette sammen sin egen drakt. Mange barn synes nok også at det er morsomt å være med og velge til sin drakt, og enda mer personlig blir den for en liten dame eller herremann.

Festdraktene i boken er en liten veiledning i hvordan draktene kan se ut, men ingenting er fullstendig fastlagt. Velg blant alle modellene og sett sammen så du får den drakten, du selv vil ha. Noen vil kanskje legge ned mye arbeid i en drakt, mens andre tenker dette skal være enkelt, de vokser jo ut av den før jeg er ferdig. Legg til litt ekstra sømmonn i sider, litt ekstra lengde på stakken eller et ekstra legg. Slik kan klærne vokse med barnet en stund, før kanskje den kan passe til neste mann eller gå i arv til andre. Det flotte er at denne type klær aldri går av moten.

Jeg håper du vil la deg inspirere til å gå i gang med noe fra boken. Boken er også utvidet med flere strikke- og hekleplagg som er beregnet til å ha utenpå draktene, mange ganger er jo ikke været av det varmeste her til lands, og da er det godt med ull som varmer.

Sist, men ikke minst – en stor takk til Janicke Stormdal, Berit Østlie og Astrid Dahl Bratland som har hjulpet meg med å sy og strikke noen av modellene i boken.

Hilsen Tove

www.tovefevang.no

Til toppen