En gang rundt midten av 300-tallet begynte de kristne i Roma å feire Jesu fødselsdag på den 25. desember. Et halvt århundre tidligere var kristne blitt forfulgt og drept, senere var de blitt godtatt og anerkjent og nå var de i gang med å gjøre sin egen tro til statsreligion. Det var neppe noen stor plan bak det hele, men metoden viste seg så vellykket at den siden skulle bli kopiert rundt om i Europa etter som den nye troen kjempet seg frem: Man ga gamle, folkelige fester nytt innhold.
Denne flotte og hyggelige boken presenterer julen i bred sammenheng, teologi og historie, folkeminne, kunst og kulturhistorie, med perspektiv både på fortid og samtid, Norge og utlandet.
De eldste skildringene av juletrær i Danmark er fra 1812, og ble de første årene omtalt som en «tysk skikk». Det eldste kjente juletre i Norge ble satt opp i 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen forteller om sin barndom i Christiania at en frøken Weinschenck dette året skal ha tatt med seg skikken til Norge.
(...)
På slutten av 1840-tallet ble det i Christiania-aviser annonsert for «flere Sorter Sukkersager, passende til juletrær». Juletreet forble en overklasseskikk i byene gjennom 1800-tallet. Folk flest hadde ikke råd, og utover landet var det mye skepsis mot den nye «byskikken». I 1817 hadde den unge dikterpresten Grundtvig tordnet mot juletreet, som han mente var et uttrykk for «utvannet kristendom», men han kom senere på andre tanker. I de store kristelige vekkelsesbevegelsene, som vokste seg sterke i Norge fra midten av 1800-tallet, ble juletreet fordømt som «synd og gudsbespottelse» og en «slags avgudsdyrkelse». Læstadianerne i Troms og Finnmark var særlig skeptiske, spesielt ble skikken å gå rundt juletreet og synge ansett som syndig.
Liv Berit Tessem (f. 1956) er innenriksjournalist i Aftenposten og gift med medforfatter Kjetil Wiedswang (f. 1955), kommentator i Dagens Næringsliv. De har utgitt flere bøker hver for seg og sammen.