Aurora har tyvlyttet og fått vite noe det nesten hadde vært bedre å ikke vite. Helmer velger å fortelle henne alt, og han tror at hun godtar og tilgir. Men inni Aurora koker det
Edvard klarer ikke å glemme Aurora. Han drømmer om henne når han er våken, og han drømmer om henne når han sover. På verftet tømmer han et krus med skrapmetall, og han vet hva bitene skal bli til.
