I neste øyeblikk skriker det i bremsene og hengeren krenger fra side til side. Traileren svinger brått inn til veikanten, kjører rett over den smale stripen med gress og ut på gangveien og stanser like bak Jenny.

– Hva faen, roper hun i det fjerne.

Det renner vann ned fra det blå kapellet og lager et blankt spor i støvet.

Døra går opp og sjåføren klatrer ned fra førerhuset. En svart skinnfrakk med en underlig, grå flekk strammer over den brede ryggen.

Det småkrøllete håret når nesten ned til skuldrene.

Han går mot Jenny med lange steg.

Motoren er fortsatt i gang, og eksosen fra de forkrommede, vertikale eksosrørene trekkes ut til tynne streker.

Eleonor stanser og ser at sjåføren slår Jenny midt i ansiktet.

Noen av stroppene til kapellet har løsnet fra festene sine, og en del av presenningen blafrer ut i vinden så Eleonor mister Jenny av syne.

– Hallo? roper Eleonor og fortsetter framover. Hva er det du driver med?

Hjertet har begynt å slå hardt i brystet hennes.

Da den kraftige duken seiler tilbake igjen, ser hun at Jenny har falt om på gangveien noen få meter foran traileren.

Jenny ligger på ryggen, løfter på hodet og smiler forvirret med blod på tennene.

Den løse delen av kapellet fortsetter å slå i vinden.

Med skjelvende bein går Eleonor ut i den våte grøfta. Hun tenker at hun skal ringe politiet, og tar opp telefonen, men skjelver så kraftig på hendene at hun mister den ned i ugresset.

Eleonor bøyer seg ned, finner telefonen, løfter blikket og ser under traileren at Jenny sparker med føttene mens sjåføren løfter henne opp.

En bil tuter idet Eleonor kommer seg opp på veien igjen og begynner å springe mot traileren.

De speilblanke glassene i sjåførens solbriller glimter til i solskinnet idet han tørker hendene på olabuksa. Han klatrer tilbake opp i førerhuset, drar igjen døra og begynner å kjøre av sted med det ene forhjulet fortsatt inne på gangveien. Støvet fyker opp fra den tørre gresstripen idet traileren svinger ut på veien igjen og setter opp farten.

Eleonor stanser og hiver etter pusten.

Jenny Lind er borte.

En flattråkket sigarett og ryggsekken med skolebøkene ligger igjen på bakken.

Støvet driver over den tomme veien, virvler forbi åkre og gjerder. Vinden vil fortsette å blåse over disse markene i all evighet.

Til toppen