– Hvis det likevel ikke er slik at De kom hit for å hjelpe, er døren der borte. Jeg vil ikke høre slikt snakk her på Alvestad etter det som nettopp har skjedd. Eier De ikke skam i livet? Stemmen hennes var sikrere enn hun følte seg, og nok en gang undret hun seg over hvor god kjennskap Hanna Bakken lot til å ha til det som hadde foregått på gården.
– De burde kanskje stille Dem det spørsmålet selv. Hanna kneiste med nakken. – Folk snakker, vet De!