Svømme?” spurte Chester og svelget nervøst.
”Du kan klare å holde pusten et halvt minutt, ikke sant, gutt?”
”Jo,” stammet Chester.
”Godt. Det er en liten sump som ender i en annen kanal. Akkurat som en U-sving.”
”Sånn som på baksiden av doen?” foreslo Chester med en stemme som brast av engstelse.
”Å, godt forsøk, Chester,” sa Will og skar en grimase.
Drake sendte dem begge et surt blikk, og så vinket han dem mot det skitne vannet. ”Inn med dere.”
Will tok ryggsekken på seg og nærmet seg dammen med den vanntette posen i armene. Han steg uti uten å nøle, og hvert skritt tok ham dypere ned i det lunkne vannet. Så trakk han pusten dypt, dukket under overflaten og ble borte.
Han merket bobler mot ansiktet og trakk seg fremover med den ledige hånden. Øynene holdt han tett sammenknepet. Lyden av vannet trommet mot ørene. Selv om tunnelen ikke var særlig bred, kanskje snevret den seg inn til en meter på det trangeste, var det ikke vanskelig å komme seg gjennom, selv om han hadde ryggsekken og den vanntette posen å passe på.
Men til tross for at han syntes det gikk fint fremover, virket det ikke som om han kom av flekken. Han åpnet øynene i det kullsvarte mørket, og hjertet hans banket enda fortere. Vannet rundt ham kjentes som sirup som holdt ham tilbake. Dette var hans verste mareritt.

Til toppen