"Det var en lyd han hadde hørt utallige ganger før, på kino. Den hvinende, nærmest vislende lyden, etterfulgt av et dumpt sukk, fikk ham i et kort glimt til å føle seg hensatt til en gammel westernfilm hvor skurker og helter fyrte løs på hverandre. Tannlege Joakim Sørensen fortsatte ufortrødent sin daglige spasertur til kontoret. Han måtte ha hørt feil. Man skjøt ikke på folk i fredelige Fjellberghavn.
Han hadde gått hjemmefra fem minutter tidligere. Den romslige boligen han delte med sin kone og to sønner var enkel og på ingen måte prangende. Status betydde ikke noe for Joakim Tann, som de kalte ham på folkemunne. Tilnavnet hadde han fått etter å ha merket kontorvinduene sine med reklamebokstaver. Når han åpnet vinduene for å lufte, sto det Joakim Tann på det ene vinduet og Sørensen lege på det andre. Folk i Fjellberghavn syntes det var en morsom vri. Og tannlegen, som ikke tok seg selv så høytidelig, smilte med.

Heller ikke den andre gangen reagerte han på lyden. Denne gangen var det fordi han ikke fikk sjansen til det. Kulen traff ham i bakhodet og sendte ham hodestups forover. Joakim Tann var død før han traff fortauet. "

Den grå kassen var åpen. Oppå stablene med dynamittgubber lå en gammeldags vekkerklokke av den sorten som tikket så høyt at den forstyrret enhver form for nattero. Vel og merke hvis den ble brukt til det den skulle. Det ble den ikke her. Ytterst på hver av viserne var det surret fast ledninger som via et batteri hadde vært tilkoblet en fenghette nede i dynamitthaugen. Konstruksjonen var enkel, men likevel livsfarlig: De to ledningene ville ha kommet i kontakt med hverandre i det øyeblikk viserne møttes, og det ville ha vært nok til å utløse bomben. Han studerte viserne med ærefrykt. Det var nesten umulig å se noen avstand. Cecilie og kollegaen hennes hadde grepet inn i siste øyeblikk.

Forsiktig sjekket han at batteriet og fenghetten var frakoblet, mens han takket skjebnen for at den skyldige hadde vært slurvete når tiden ble satt. Vedkommende hadde bommet med rundt et minutt. Et minutt som hadde utgjort forskjellen på liv og død for hundrevis av mennesker i Fjellberghavn.

Til toppen