Nydelig vold og raffinert ondskap

Peter Swanson har skrevet en djevelsk god krim-noir der psykopatene står i kø, og der uskyldige fantasier om hevn blir dødelig alvor.

Peter Swansons romaner er som skapt for filmlerretet. Filmrettighetene til debutromanen The Girl with a Clock for a Heart ble solgt allerede før boka ble lansert i USA. De som fortjener det er tittelen på Peter Swansons første bok på norsk og har fått fantastiske anmeldelser her hjemme. Amerikaneren sammenlignes ofte med klassikerne og har også blitt kalt en moderne Harlan Coben; rikmannsmiljøet i Boston, de skarpe plottene og humoren er fellesnevnere.

– Når og hvorfor begynte du å skrive?
– Jeg var svært ung, ti år omtrent, da jeg begynte å skrive fortellinger og dikt, og jeg har holdt på med det siden. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg følte jeg måtte skrive, men jeg var svært glad i å lese, og når jeg leste noe som virkelig talte til meg – som diktene til Shel Silverstein – prøvde jeg å lage min egen versjon, ikke like vellykket bare.

– Du har utgitt flere diktbøker. Hvordan har det seg at du nå skriver kriminallitteratur?
–Jeg elsket å skrive poesi, men etter en stund ble jeg stående fast og begynte å gå tom for ideer. Jeg hadde alltid vært glad i kriminallitteratur – mine favorittromaner tilhører krimgenren – og jeg bestemte meg for å forsøke å skrive en selv. Jeg skrev en temmelig oppskriftsmessig detektivfortelling som aldri ble utgitt, men jeg oppdaget at jeg stortrivdes med romanskrivingen, med det å befinne seg midt inne i et større arbeid, fra dag til dag.

– Hevn synes å være en viktig motiverende faktor for både Lily og Ted?
– Jeg tror at hevn – ønsket om hevn – er nokså universelt. Det begynner med at en bror eller søster tar leken din, og at du umiddelbart ikke bare vil ta leken din tilbake, men også ta en fra dem. Forhåpentligvis vokser de fleste av oss fra dette, men jeg tror alle bærer med seg fantasier om hevn. Hvordan hadde det føltes om jeg virkelig hadde greid å få eks-kjæresten til å angre på det han gjorde mot meg? Eller sjefen på jobben som var så fæl? Det som er morsomt med skjønnlitteratur – både å skrive og å lese – er at karakterene kan handle ut fra slike lavere instinkter.

– Du blir rost for mye, også for å ha et suverent godt grep på voldsskildringer. Joe Hill, forfatteren av NOS4A2, brukte disse ordene for å beskrive din roman: «Et verk med nydelig vold og raffinert ondskap». Hva tenker du om det?
– Jeg ble veldig tilfreds over det utsagnet, og jeg forstår hva han prøver å si. Ikke all krimlitteratur og ikke all vold i romaner er forankret i den virkelige verden. Mange kriminalromaner framstiller vold i et forsøk på å kaste lys over virkelighetslike hendelser, men i mine bøker er det ikke slik. Jeg ser på mine romaner som underholdning. Min idealleser setter seg godt til rette i en stol med pleddet over seg, klar til å bli med på en reise inn i en fiktiv verden. Og selv om de leser om mordere, er det meningen at det skal være morsomt.

– Din roman ville passe perfekt for filmlerretet. Hvis du kunne velge, hvilke skuespillere ville spille Ted og Lily i filmversjonen av De som fortjener det.
Hva med Michael Fassbender som Ted og Alicia Vikander som Lily. Jeg ville ikke ha noe imot en sånn rollebesetning.

– Anmeldere sammenligner ofte dine bøker med klassikere, som Alfred Hitchcock, John D. MacDonald og Charles Portis. Hvilke forfattere leste du i oppveksten? Kan du nevne navnene på noen av dem som påvirket deg?
– Jeg elsker thrillere av alle slag, faktisk – gotiske romaner, spionfortellinger, sånne overnaturlige greier også. I oppveksten leste jeg Roald Dahl, så Nancy Drew og Hardyguttene, senere fikk jeg dilla på av Agatha Christie og Stephen King, og etter hvert leste jeg alt jeg kunne komme over, særlig hvis det bød på skikkelig bloddryppende mord.

– Hva er det med kriminallitteraturen og Boston? Det ser ut som mange av de store krimforfatterne kommer fra nettopp dette området.
Jeg vet ikke helt. Kanskje fordi, som i Skandinavia, det er kaldt mesteparten av året, og om vinteren er dagene korte. Kanskje er det noe med de korte, kalde dagene som får forfattere til å tenke på krim.

Til toppen