Den som elsker noe annet (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Karin Fossum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 227 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202275242 |
Forfatter: | Karin Fossum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 227 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202275242 |
Av Tove Valmot
Mannen i blå anorakk har nettopp lagt fra seg den livløse lille guttekroppen i en lysning i skogen. Ingen har sett ham. Nå er han snart tilbake ved bommen der han har parkert bilen.
Karin Fossum gjør det ikke enkelt verken for seg selv eller for leserne. Ikke bare introduserer hun oss for den mest foraktede av alle kriminelle, barnemisbrukeren, hun lar oss også se forbrytelsen slik den fortoner seg for den pedofile selv.
Klarer vi å kjenne sympati for denne personen? Han har begått et overgrep mot en liten gutt, og etter alt å dømme er han også drapsmann.
Utforsker det ubehagelige
Det skal fintfølelse til for å fortelle om et drap av en slik kategori, selv innenfor rammene av en kriminalroman. Men Karin Fossum er ikke redd for å utforske det vanskelige og ubehagelige, og nok en gang viser hun at hun er den psykologiske krimromanens mester. Medfølelsen ligger hos ofrene og hos de pårørende, og likevel tegner hun et nyansert og troverdig bilde av en overgriper.
Sejer tar saken
Det føles nesten som en lettelse at denne forferdelige forbrytelsen havner på bordet til Fossums helstøpte helt, den aldrende politimannen Konrad Sejer. Vi vet hvor vi har ham. Han dømmer ikke, men han kan trekke grensen mellom hva som er rett og hva som er galt.
– Pedofile er nå folk de også, mener betjent Jakob Skarre. Sejer setter tingene på plass for ham: Legningen er én ting, å leve den ut er forkastelig.
Overgrepet forklarer likevel ikke drapet. Sejer vil ha svar, han vil forstå hendelsesforløpet. Hvorfor måtte gutten dø?
Men først må Sejer og Skarre finne forbryteren.
Møtte overgriperen
Noen har sett ham: Det unge ekteparet Kristine og Reinhardt Ris møtte overgriperen da de var på vei ut i skogen på sin sedvanlige søndagstur. Kristine, som var fordypet i tunge tanker om sitt stadig mer haltende ekteskap, spanderte til og med et smil på fyren som hastet mot bilen. Først en stund senere forstår Reinhardt og Kristine at mannen i blå anorakk kanskje ikke var noen vanlig turgåer.
Det er de som finner den døde gutten. Det er klart at han er blitt misbrukt. Funnet sjokkerer selv den selvsikre Reinhardt, i hvert fall en stund. Mens Kristine er dypt preget av drapet, kommer Reinhardt raskt til hektene og nyter sin nyvunne posisjon som sentralt vitne. Han trives utmerket med oppmerksomheten og rampelyset.
Fabelaktige portretter
Det som driver leseren fra side til side er de fabelaktige psykologiske portrettene Karin Fossum tegner av personene rundt Sejer og Skarre; av moren til åtteåringen som blir funnet død, av Kristine og Reinhardt som oppdager gutten – og av overgriperen selv. For Kristine skal den traumatiske opplevelsen få avgjørende betydning.
I det lille samfunnet er den tilsynelatende idyllen blitt snudd til kaos.
Etter hvert som dagene går og gjerningsmannen fortsatt ikke er tatt, skyter ryktene fart. Fordommene pipler fram – noen av bygdas innbyggere lever ikke helt regulære A4-liv.
Så skjer det igjen, det Sejer og Skarre har fryktet: Enda en gutt forsvinner.
Den som elsker noe annet | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2008 | |
Den som elsker noe annet | |||
Bokmål | Ebok | 2010 | |
Den som elsker noe annet | |||
Bokmål | Heftet | 2018 |
Han var fremme ved treklyngen.
Han gikk ned på huk.
La vekten fra seg på en seng av myk mose. Han reiste seg og tørket svette av pannen, det var varmt. Det ser absolutt ikke bra ut, tenkte han, ikke på noen måte. Følelsene stormet inne i ham, en blanding av skrekk og raseri, ingen ting gikk hans vei, det var feil alt sammen, dette som hadde hendt. Hvordan kunne det hende? Forferdet la han hendene for ansiktet, de luktet som varmt jern. Han hadde frykt i munnen og i blodbanen, han hadde frykt i lungene. Skjebnen hadde spilt ham et ondskapsfullt puss og skjøvet ham utfor kanten, nå falt han ned mot avvisning og fordømmelse. Kapp hodet av ham, ville folk si, kast ham i en kjeller og hiv nøkkelen, en slik mann vil vi ikke ha i gatene. Han krenget en smule, knærne kjentes svake. Jeg må gå, fór det igjennom ham, jeg må vekk, jeg må tilbake til bilen, jeg må hjem til huset og stenge døren, trekke gardinet for. Stå der i en krok og lytte etter lyder, om noen kommer. Men jeg svarer ikke, tenkte han så, jeg låser meg inne, for dette greier jeg ikke! Han hyttet med neven opp mot himmelen, mot Gud, som hadde gitt ham så sterke lyster, og som ikke lot ham få stille dem slik han ville.
Bilen sto parkert ved en veibom et stykke unna. Med raske skritt fjernet han seg uten å se seg tilbake, halset det forteste han kunne gjennom skogen. Snart så han bommen og bilen. Og noe annet, noe som beveget seg, noe rødt og hvitt mot det grønne. Han bråstanset. En mann og en kvinne kom gående. Han ville umiddelbart styrte inn mellom granene, men han besinnet seg i siste sekund og fortsatte med nedslått blikk, gikk så hastig han kunne det siste stykket. Nå raste stormen i ham på nytt. Dette er fatalt, tenkte han, dette blir min bane, disse to som kommer gående, de vil huske meg og fortelle det til all verden.