«Hva gjorde du for å vinne Samisk Grand Prix. Kastet du lasso?»

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp i Tana, og allerede som barn forsto hun at hennes samiske identitet var noe spesielt som hun måtte verne om. Etter hvert som hun ble eldre innså hun også at den samiske stoltheten som er så selvsagt for henne selv, slett ikke var like selvsagt for andre, og at den til og med kunne være provoserende. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at også hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for en 20-åring.

Men etter hvert forsto hun at hennes historie hang sammen med deres. Og at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. At hun selv er en del av en ny bevegelse av unge samer som skal forme en bedre fremtid.