Fortidens synder

Med bakrgunn i en gammel vandrehistorie om at stornazisten Herman Göring en gang på 1920-tallet var på en middag i Fjällbacka, har Camilla Läckberg skrevet en krim der mørke hendelser i en nær fortid veves inn i vår egen tid.

Englemakersken er Läckbergs åttende krim med det samme persongalleriet fra den svenske kystbyen Fjällbacka. Suksessformelen hennes er å nøste opp i hemmeligheter i fortiden, som fortsetter å påvirke menneskene som lever i dag. Denne gangen har hun tatt tak i et fenomen det bare ble hvisket om, men som forekom flere steder på den svenske landsbygden: De beryktede englemakerskene.
I gamle dager var et barn utenfor ekteskapet ensbetydende med stor skam og et ødelagt liv for unge jenter. En englemakerske var en kvinne som fikk disse barna til å forsvinne. På verst tenkelig vis …

Ødelagte familiebånd
På en eller annen måte har alle bøkene til Camilla Läckberg handlet om båndet mellom foreldre og barn, og barn som blir utsatt for forbrytelser.
I Englemakersken finnes det flere gripende skjebner som gir det pirrende krimplottet en dypere fundamentering. Vi møter blant annet lille Ebba på ett år, den eneste som er igjen etter at en hel familie har forsvunnet sporløst. Som voksen vender hun tilbake til barndomshjemmet, etter at hun selv har mistet sitt eget barn under tragiske omstendigheter. Forfatterens evne til å skildre mennesker som vi både kan kjenne oss igjen i og blir nysgjerrige på, er bare en av grunnene til å lese denne velturnerte fortellingen, som blander historiske fakta og fiksjon på en forbilledlig måte. Uten å røpe for mye, kan vi si at flere kjente historiske personligheter, som stornazisten Herman Göring også dukker opp underveis. 

Statsministerens favoritt
Mye har vært sagt om bøkene til Camilla Läckberg. Kritikerne hevder at hun skriver lettbent underholdning uten litterære ambisjoner. Mulig det. Men det er fordømt god underholdning! At den svenske statsministeren strekkleste fire av bøkene hennes i fjorårets sommerferie, og at Englemakersken gikk inn på toppen av bestselgerlisten allerede en uke før den var utgitt på grunn av alle forhåndsbestillingene, sier litt om denne damens popularitet. Camilla selv tar utskjellingen med glimt i øyet. Da forfatterkollegaen G.W. Persson i fjor sammenlignet bøkene hennes med novellene i ungpikemagasinet Min hest, bestilte Camilla et årsabonnement på bladet til ham. For som hun sier: Min amisjon er ikke, og har aldri vært å vinne nobelprisen i litteratur. Jeg skriver for å underholde. Det er en fantastisk ting å kunne tilby folk et univers der de kan drømme seg bort fra hverdagen i noen timer …