Sigrid nærmest ramlet inn over terskelen.– I Herrens navn, hva er det som har hendt? Ingrid grep henne om armene så hun ikke skulle falle, og stirret forskrekket og skremt på blåmerkene og bloduttredelsene i Sigrids ansikt. Hun skjønte med en gang at dette var Konrad Borges verk.– Lavrans, stammet Sigrid. – Jeg må gå og hente Lavrans.