| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 455 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Harry Hole |
| Serienummer: | 9 |
| ISBN/EAN: | 9788203350245 |
Omtale Gjenferd
Harry kommer tilbake fra Hong Kong etter tre år og melder seg på Politihuset for å etterforske et nedprioritert og til og med allerede oppklart drap i narkomiljøet. I Oslo er antall gjenger og heroinsalget sterkt redusert etter innsatsen til den nye sosialbyråden i samarbeid med den nye sjefen for Orgkrim, Bellman, Harrys rival fra Panserhjerte. Men det er kommet et nytt dop på gata kalt fiolin, et opiat som gir færre overdosedødsfall, men også sterkere avhengighet.
Harry får møte den antatte drapsmannen. Det er en gutt på atten år som han ikke har sett på lenge, nemlig Oleg, sønnen til hans ekskjæreste Rakel, som har vokst opp med Harry som sin farsfigur. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet får et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker én vei. Oppover.
"Gjenferd" ble nominert til Bokhandlerprisen 2011.
"Jo Nesbø er en mester i sitt fag. Hans siste bok «Gjenferd» er krimhåndverk i verdensklasse. (...) «Gjenferd» er en kriminalroman som innfrir på alle nivåer."
Torbjørn Lysebo Ekelund, Dagbladet
"Jo Nesbø binder med stødig hånd handlingstrådene sammen, og ratter med like stødig hånd boken i mål."
Sindre Hovdenakk, VG (terningkast 5)
"Harry Hole, bedre enn noen gang."
Turid Larsen, Dagsavisen
"Årets roman om Harry Hole, 'Gjenferd', er sannsynligvis den beste i serien så langt."
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv
"Det er en glede å slå fast at forventningene denne gangen ikke ble gjort til skamme. (...) Det som er nærværende er Jo Nesbøs intense, bilderike og samtidig nøkterne språk. Det gjelder også hans store talent som forteller og regissør av en fortelling."
Leif Ekle, NRK
"Jo Nesbø har skrevet Harry Holes dystre kjærlighetshistorie helt inn i mørket. Det er mesterlig gjort."
Arne Guttormsen, Vårt Land
"... en av de beste bøkene om Harry Hole."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
Harry får møte den antatte drapsmannen. Det er en gutt på atten år som han ikke har sett på lenge, nemlig Oleg, sønnen til hans ekskjæreste Rakel, som har vokst opp med Harry som sin farsfigur. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet får et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker én vei. Oppover.
"Gjenferd" ble nominert til Bokhandlerprisen 2011.
"Jo Nesbø er en mester i sitt fag. Hans siste bok «Gjenferd» er krimhåndverk i verdensklasse. (...) «Gjenferd» er en kriminalroman som innfrir på alle nivåer."
Torbjørn Lysebo Ekelund, Dagbladet
"Jo Nesbø binder med stødig hånd handlingstrådene sammen, og ratter med like stødig hånd boken i mål."
Sindre Hovdenakk, VG (terningkast 5)
"Harry Hole, bedre enn noen gang."
Turid Larsen, Dagsavisen
"Årets roman om Harry Hole, 'Gjenferd', er sannsynligvis den beste i serien så langt."
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv
"Det er en glede å slå fast at forventningene denne gangen ikke ble gjort til skamme. (...) Det som er nærværende er Jo Nesbøs intense, bilderike og samtidig nøkterne språk. Det gjelder også hans store talent som forteller og regissør av en fortelling."
Leif Ekle, NRK
"Jo Nesbø har skrevet Harry Holes dystre kjærlighetshistorie helt inn i mørket. Det er mesterlig gjort."
Arne Guttormsen, Vårt Land
"... en av de beste bøkene om Harry Hole."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
Jo Nesbø binder med stødig hånd handlingstrådene sammen, og ratter med like stødig hånd boken i mål.Sindre Hovdenakk, VG
Utdrag
Gutten som var blitt stående på innsiden av døra var så forandret at Harry et øyeblikk hadde holdt på å rope at det var feil person, at dette ikke var ham. Denne gutten hadde på seg Diesel olabukser og en svart hettegenser som reklamerte for Machine Head som Harry skjønte ikke handlet om det – etter hans tidsregning – nye tungmetallbandet. Heavy metal var selvfølgelig et indisium, men beviset var øynene og kinnbeina. Nærmere bestemt: Rakels brune øyne og høye kinnbein. Det var nesten sjokkerende å se hvor like de var blitt. Riktignok hadde han ikke arvet morens skjønnhet, til det var pannen for fremskutt, noe som ga gutten et dystert, nesten aggressivt oppsyn. Som ble forsterket av den glatte luggen som Harry alltid hadde antatt at han hadde arvet etter faren i Moskva. En alkoholisert far som gutten aldri hadde kjent ordentlig, han var bare noen år da Rakel hadde tatt ham med tilbake til Oslo. Hvor hun senere traff Harry.
Rakel.
Hans livs store kjærlighet. Så enkelt var det. Og så vanskelig.
Oleg. Smarte, alvorlige Oleg. Oleg som hadde vært så innesluttet, som ikke åpnet seg for noen, bortsett fra for Harry. Harry hadde aldri sagt det til Rakel, men han visste mer om hva Oleg tenkte, følte og ville enn henne. Oleg og han mens de spilte Tetris på Gameboyen hans, begge like innstilt på å knuse den andres poengsum. Oleg og han på skøytetreninga på Valle Hovin, den gangen Oleg skulle bli langdistanseløper og faktisk hadde talent for det. Oleg som smilte tålmodig og overbærende hver gang Harry lovet at til høsten eller våren skulle de dra til London og se Tottenham spille på White Hart Lane. Oleg som av og til hadde kalt ham «pappa» når det ble sent, han var søvnig og mistet konsentrasjonen. Det var nesten fem år siden Harry hadde sett ham, fem år siden Rakel hadde tatt ham bort fra Oslo, bort fra de grusomme minnene om Snømannen, bort fra Harrys verden av vold og drap.
Og nå stod han der foran døra, var atten år, halvt voksen og så på Harry uten en mine. I alle fall ikke en mine Harry greide å tolke.