– Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro. Han gikk mot bokhyllene. Sinnet var i ferd med å forlate ham og ryggen var rak. – Kjære Håkon, du må tro meg, sa Ingrid. – Må jeg det? Han snudde seg igjen. Hun så smerten i øynene hans. – Hvis du vil avlyse bryllupet … Stemmen brast da hun så at den bitre minen var tilbake. Han gransket henne med olme øyne. – Er det det du håper på? At jeg skal avlyse bryllupet?