Utdrag fra boka:

Rødsteinstempler begynte umiddelbart å bevege seg under bakken og fjernet blokker under grusen, og så tok tyngdekraften over. Grusen falt rett ned i en diger grotte som var gravd under byen og opplyst med fakler. Gulvet i grotten var dekket med fire blokker dypt vann. Monstrene kunne ikke svømme og sank fort, kroppene blinket rødt mens de kjempet for å få oksygen. Noen av dem klarte å komme seg opp til overflaten å få et siste åndedrag med luft, men gikk snart under og blinket rødt igjen, smygerne døde først. Alle monstrene døde omsider, de var ikke programmert til å svømme. I løpet av noen minutter var det bare noen få igjen, de fleste av dem hadde klumpet seg sammen der de fant støtte ved veggene. Bueskyttere fra byen skjøt på de gjenværende zombiene og edderkoppene, som prøvde å flykte fra byen, men fort oppdaget at det var hevet stempler ved porten sånn at de var fanget inne i byen. Jegerne hadde blitt byttet. Nå var de fanget mellom rekker av bueskyttere, og monstrene brølte rasende mens forsvarerne skjøt runde på runde med dødbringende piler. Kryssilden av skarpe piler rev dem i fillebiter på kort tid. Monstrene var beseiret. Jubelen boblet opp i borgerne, først vantro, men deretter i et dundrende kor av seiersglede. De hadde overlevd det som antagelig var det verste angrepet som noen gang hadde forekommet på denne serveren, om ikke i hele Minecrafts historie. Gameknight dro frem hakken, gravde kjapt et hull og gikk ut for å møte Erebus.

Endemannane forsvant fort fra den ytre muren og dukket opp rett ved siden av ham. Gameknight så ned og løftet en arm for å hindre at noen av bueskytterne skjøt. "Du tror du har vunnet, Spiller-som-ikke-er-spiller?" skurret Erebus med giftig hat i stemmen. "Dette er bare det første av mange slag. Du har beskyttet denne landsbyen, men det er mange byer på denne serveren, og mye XP å få tak i. Det er bare et tidsspørsmål før denne byen og alle de andre er ødelagt. Og da kommer jeg og tar deg:" 

Til toppen