Koder - Hieroglyfer, krypterte krigsmeldinger og mystisk symbolikk

Når man hører ordet koder, tenker man gjerne på hemmelige budskap skjult i bilder og tekst, gjerne med en mystisk betydning. Man ser for seg noe skjult som kun eksperter kan tyde, og som avslører helt andre og gjerne mer mystiske betydninger enn det man umiddelbart kan se. Men som boken Koder: tegn, symboler, chifre & hemmelige språk viser, handler koder først og fremst om menneskelig kommunikasjon. Koder er en måte beskrive verden på, fra skrift og tall til avansert form for soisal samhandling. Fra røyksignaler til moderne dna-analyse.

HOVEDBOKEN PRESENTERT AV AUDHILD SKOGLUND

Å kode verden
Vi forholder oss til koder hver eneste dag og dechiffrerer et stort antall kodede budskap uten å være klar over det. Begrepet «koder» dekker nemlig to ulike betydninger – på den ene siden betyr det et system av regler eller lover, på den andre siden et kommunikasjonssystem med et bevisst skjult budskap. Boken Koder beskriver hva som inngår i begge betydningene av ordet, med et rikt vell av eksempler og historikk om hvordan kodene har oppstått og om det møysommelige arbeidet med å knekke dem.

Noen koder er konstruert for å være forståelig for de fleste, som bokstavene vi lærer på skolen for å gjenskape lyder med et felles språk. Andre er skapt for å signalisere tilhørighet til en bestemt gruppe, ved hjelp av for eksempel klær og etiketteregler. Noen koder er også kulturspesifikke, som hvorvidt det er passende å håndhilse med bukk, kyss, håndhilsen eller ingen av delene. Her kan manglende forståelse av korrekt oppførsel føre til sosial skandale, avtaler som går i vasken eller bare pinlig fomling. De kodene som benyttes i skjulte kommunikasjonnsystemer, kan være essensielle i for eksempel krig og spionasje, og ikke minst i data- og banksystemer vi alle benytter i dag.

Glemte språk
Da de første skriftspråkene ble utviklet for rundt 5500 år siden i Mesopotamia, var utgangspunktet at man hadde behov for å skape forståelige symboler for tellesystemer og språk. Det første kjente skriftsystemet besto av ett tegn for hvert ord, som ble hamret inn i en rekke ulike materialer. Skriftspråket er kjent som kileskrift. Fordelen var at de ulike tegnene besto av stiliserte symboler som kunne brukes fra språk til språk, ulempen var at man trengte ett tegn for hvert ord, noe som førte til at tegnmengden etter hvert ble upraktisk stor. Helteeposet «Gilgamesh» ble skrevet i denne skrifttypen.

Først på 300-tallet f.Kr. tok et skriftsystem basert på ulike lyder som ble satt sammen for å danne ord, over. I likhet med egyptisk skrift gikk betydningen av kileskrift i glemmeboken, og først på 1800-tallet lykkes endelig eksperte med å dechiffere mange av de gamle skriftsystemene.

Mystikere
Enkelte symboler er derimot konstruert for å fremstå som magiske eller mystiske. Særlig er symboler og tegn som knyttes til religion eller magi, som pentagrammet, stjernetegn eller tarotkort, i denne kategorien, hvor det inngår fortolkning og en spesialisert kunnskap. Men om de symbolske kodene fremdeles er populære i dag, er det lenge siden tolkerne av dem skilte lag med den seriøse kodeknusingen. Derfor kan det være desto mer overraskende å lære at selv astronomen, fysikeren og naturfilosofen Isaac Newton (1643–1727) tilbragte kveldene med å lete etter kodede alkymistiske oppskrifter i klassiske greske myter og bibelske tekster. Han skal ha etterlatt seg nærmere en million ord om dette temaet i sine private papirer – en ordproduksjon som siden har vært ansett som helt uten vitenskapelig verdi.

Konspirasjoner og maktkamp
Skjule-koder kan også bli konstruert for at utenforstående snushaner ikke skal klare å tolke den kodede meldingen. Slike koder går mer enn 2000 år tilbake i tid. I sin tidligste form besto teknikken av å stokke om på bokstavene på ulike måter, eller av å forskyve rekkefølgen på bokstavene i alfabetet. Sistnevnte metode ble benyttet av Julius Cæsar i deler av korrespondansen hans under felttoget i Gallia.

Mer avanserte kodinger innebar å bytte ut de enkelte bokstavene med tilfeldige tegn eller bokstaver, og krevde at både mottaker og avsender hadde samme nøkkel for å kunne produsere og tolke meldingen. I sin enkleste form har slike koder blitt benyttet til private brevvekslinger. I en mer avansert form til å konspirere om kupp mot makthavere, som da Maria Stuart ble avslørt for å ha diskutert et komplott mot dronning Elisabeth I på 1500-tallet. Hun ble avslørt av dronningens statssekretær, den hensynsløse lederen for etterretningen, Francis Walsingham.

Mord og krig
Også mordere har benyttet krypterte meldinger. Den mest kjente er den såkalte Zodiac-morderen, som i 1968–1969 myrdet mellom fem og førti mennesker i California, og som sendte krypterte meldinger om mordene til avisene. Noen av meldingene klarte politiet å knekke koden til, men det gjenstår fremdeles flere brev man ikke kjenner betydningen av, og morderen ble aldri tatt.

Kodemakere og kodeknekkere har konstant jobbet mot hverandre, noe som har ført til at stadig mer avanserte kodesystemer har blitt utviklet. Kriger og behovet for å beskytte eller konspirere mot makthavere har dannet grunnlaget for utviklingen av nye kryptografiske systemer. Etter første verdenskrig innså tyskerne behovet for å utvikle en mer sikker kryptering, etter at meldingene deres var blitt lest og forstått av britene. Den såkalte Enigma-maskinen skulle komme til å bli essensiell for tyskerne under annen verdenskrig. Den så nesten ut som en vanlig skrivemaskin, men kodet det inntastede budskapet automatisk og sendte det over radio. I andre enden ble meldingen mottatt og dekryptert ved hjelp av en nøkkel som ble endret daglig. Også engelskmennene og amerikanerne utviklet lignende systemer.

Boken  Koder: tegn, symboler, chifre & hemmelige språk  spenner svært vidt og er rikt illustrert, med bilder av en rekke vesentlige systemer innen skrift, signaler m.m. Den fungerer glimrende som et oppslagsverk man kan vende tilbake til på nytt og på nytt. Og den vil garantert få deg til å legge merke til ting i omgivelsene du ikke har reflektert over før.