"Stille, mann, jeg hørte Dem første gang!" brølte kapteinen, noe jeg syntes var litt urettferdig, i og med at han hadde bedt om å få det gjentatt. "Quintal," sa han da og så rasende på mannen, "hva slags kjøter er du egentlig?" "En slem en," sa Quintal og gjorde seg fortsatt morsom, for han visste at kameratene villle juble for ham senere, og det var ikke noe poeng i å prøve å komme seg ut av situasjonen, han kom til å få smake pisken. "Avgjort en slem kjøter med dårlige egenskaper. Det nytter ikke å temme sånne bikkjer."
"Det får vi nå se på," sa kapteinen. "Det får vi nå sannelig se på, og det på røde rappet. Mr. Morrison, hvor er De?" Båtsmannsmaten, Mr. Morrison, kom frem bak i flokken, han hadde den nihalede katten i hånden allerede. Den stakkars mannen hadde ventet i månedsvis på debuten og gledet seg over anledningen. Jeg ventet halvveis at han ville kremte for å ta imot litt forhåndsapplaus. "Vennligst to dusin slag for Mr. Quintal!" ropte han. "Vi skal snart finne ut om denne kjøteren kan temmes eller er håpløst fortapt."

Til toppen