Store slag (Innbundet)
fra Gaugamela til Fallujah
Forfatter:
| Forfatter: | Karl Jakob Skarstein |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2009 |
| Antall sider: | 380 |
| Illustratør: | Skarstein, Karl Jakob |
| Forlag: | Spartacus |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788243003873 |
| Forfatter: | Karl Jakob Skarstein |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2009 |
| Antall sider: | 380 |
| Illustratør: | Skarstein, Karl Jakob |
| Forlag: | Spartacus |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788243003873 |
Fra Alexander til Cæsar
Gaugamela synes som selve virkeliggjørelsen av drømmen om det store slag, som på en dag kan endre hele verden og åpne nye muligheter. I bokens avdeling om slag i antikken følges det av slaget ved Magnesia i dagens Tyrkia, der Alexander den stores etterfølgere kjempet mot Roma, den nye stormakten fra det vestlige Middelhavet, og de fryktede romerske legionærer. 140 år senere stod romer mot romer i borgerkrig ved Farsalos i Hellas, etter at feltherren Cæsar hadde uttalt sitt berømte iacta est alea – terningen er kastet – før han krysset Rubicon i 49 f.Kr.
Fra hellig krig til stormogulens rike
Ved Hattins horn, noen knauser vest for Genesaretsjøen, er det korsfarere som braker sammen med muslimer i 1187. Vestens pansrede riddere møter Østens ridende bueskyttere og en fargerik hær av jihadister til kampen mellom kristendommen og Islam, der seierherrens belønning er Jerusalem, byen der Jesus ble korsfestet og Muhammed steg opp til himmelen.
I 1525 tørner det mektige habsburgske keiserriket sammen med Frankrike i Pavia i kamp om Italia. Dette var et av de første slagene der den kinesiske oppfinnelsen krutt og effektive geværer for alvor begynte å prege europeisk krigføring. Året etter utspilles et avgjørende slag på en helt annen kant av kloden. Afghaneren Babur nedkjemper sultan Ibrahim og hans tusen krigselefanter ved Panipat nord for Dehli. Han la grunnlaget for stormogulens rike, som strakte seg fra Afghanistan til Bengal og ble en av verdens sterkeste makter på 1600-tallet.
Fra Austerlitz til Moskva
Gjennom fem store og avgjørende militære slag viser Skarstein oss utviklingen på 1800- og 1900-tallet. Her er levende framstillinger av Napoleons seier over de allierte ved Austerlitz i 1805 og av kampen mellom general Robert E. Lees legendariske sørstatsarmé og blåjakkene fra Nordstatene i 1863 om den søvnige småbyen Gettysburg i Pennsylvania, der USAs framtid skulle avgjøres.
I det største slaget verden til da hadde sett, møttes Japan og Russland ved Mukden i Mandsjuria i 1905. Hypermoderne krigføring med massemobilisering, jernbaner, maskingeværer og piggtrådsperringer skulle føre Japan fram til militær dominans som en av de fremste imperialistmaktene i Øst-Asia.
Fra første verdenskrig skildrer Skarstein slaget om Verdun på den tilstivnede Vestfronten i 1916, moderne krigføring på sitt mest groteske, der hundretusener av mennesker ble ført opp i tapsstatistikkene. Fra andre verdenskrig har han valgt Hitlers angrep på Moskva, det største felttog noensinne, en kamp på liv og død mellom millioner og et avgjørende vendepunkt på Østfronten, der ofrene og tapstallene var størst.
12 menneskelige dramaer
Skarsteins tolv store slag tegner levende bilder av tolv nesten ufattelige menneskelige dramaer, fra høyst ulike kulturer, verdensdeler og epoker. I tillegg til de tolv slagscenene rommer boken fire temakapitler, der han behandler ulike trekk ved slagenes utvikling i et lengre tidsperspektiv og viser hvordan krigføringens karakter har forandret seg gjennom tidene. Det siste temakapitlet – ”To slag om Fallujah” – demonstrerer hvor uforutsigbare slag er også i dag, selv der en høyteknologisk hær møter løst organiserte opprørere.
I beretningene om de enkelte slagene har Skarstein lagt vekt på å fortelle oss hvordan soldatene kjempet, ved å beskrive hvilke våpen som ble brukt, hvilken virkning de hadde, og hva slags taktiske formasjoner som ble benyttet. Slagscener er ikke minst brutale menneskelige dramaer, og her viser Skarstein sin sjeldne evne som historieforteller. Gjennom små detaljer om menneskene på slagmarken, været og landskapet rundt dem gjør han historien levende og minner oss om at dette er fortellinger om mennesker som oss selv.
Slaget ved Magnesia 190 f. Kr. (utdrag)
Da de romerske legionærene stormet frem, støtte de på de selevkidske elefantene. Flere av romerne hadde kjempet mot elefanter under kampene mot kartagerne i Nord-Afrika, og visste hva de skulle gjøre. De sprang til side idet elefantene kom mot dem og kastet spydene sine inn i dyrenes sider. I noen tilfeller løp de tapreste legionærene frem og hugget over elefantenes knehaser med sverdene. På denne måten ble noen av elefantene drept, mens andre fikk panikk og trampet ned alle som kom i deres vei, både selevkider og romere.
Slaget ved Panipat 1526 (utdrag)
Babur somlet ikke med å høste seierens frukter. Samme dag sendte han Humayun med et par tusen ryttere for å okkupere byen Agra der Ibrahims skattkammer befant seg. Selv ledet Babur resten av hæren til Delhi, der han på tradisjonelt muslimsk vis markerte sin maktovertakelse ved å få navnet sitt nevnt i fredagsbønnen i moskeene. Slik grunnla han det som skulle bli kjent som stormogulens rike.
Slaget ved Mukden 1905 (utdrag)
På stranden stod tusener av japanere og stirret på inntrengerne med skrekkblandet undring. Få japanere hadde sett dampskip før, i hvert fall på så nært hold.
Det var den 8. juli 1853, og den amerikanske kommandørkapteinen Matthew Perry hadde ankommet Japan med sin eskadre. Målet hans var å tvinge japanerne til å åpne sine havner for amerikanske skip.
I over 200 år hadde Japan vært nesten fullstendig isolert fra omverdenen. Det var strengt forbudt for japanere å forlate øyriket, og utlendinger ble bare unntaksvis sluppet inn.