På 1800-tallet var Norge en utkant i Europa og et reisemål som fortonet seg svært eksotisk. Arne Flatmoen har samlet pionerturistenes egen beretninger om møtet med Gudbrandsdalens natur, bekvemmeligheter og lokalbefolkning, og det kultursjokket mange fikk.

På sin ferd gjennom Gudbrandsdalen møtte turistene først og fremst et bondesamfunn, og det er spennende å ta del i turistenes møte med den norske bonden. Og som en skriver i sin dagbok: "Vi så bøndene slå gress på steder så stupbratte at folk som ikke er vant til å ferdes hvor der kreves full kontroll over nervene, ville betenke seg før de våget seg utpå".

Boka er tematisert etter følgende emner: Landskapet, veiene, skyss og skysstasjonene, gårdsdrift, kvinnene, barn og ungdom og folkelynnet. Boka er illustrert med gamle sort/hvit fotografier.